Risikovurdering før og etter tiltak – hva gjenstår av risikoen?
Risikovurdering før og etter tiltak – hva gjenstår av risikoen?
Å identifisere en risiko er en del av risikovurderingen. Å bestemme et tiltak er en annen.
Så gjenstår en viktig del: å vurdere hvordan risikoen ser ut etter at tiltaket er tatt i betraktning.
Det kan høres selvsagt ut, men når risikovurderingen blir en dokumentasjonsoppgave, er det lett at arbeidsmetoden forenkles til:
Risiko identifisert → tiltak innskrevet → klart.
Et bedre grunnlag må også fange hva tiltaket faktisk innebærer for risikobildet.
Sannsynlighet og konsekvens gir struktur til vurderingen
En risikomatrise er en måte å strukturere vurderingen av en risiko på.
I en 5×5-matrise vurderes sannsynlighet og konsekvens på skalaer fra 1 til 5. Når verdiene kombineres, får man en risikoverdi som gjør det lettere å sammenligne og prioritere risikoer.
Men tallet skal ikke forveksles med selve risikovurderingen.
Det er fortsatt kunnskapen om arbeidsmomentet, arbeidsplassen og de aktuelle forutsetningene som ligger bak vurderingen.
Begynn med forutsetningene før tiltaket
Anta at et arbeidsmoment innebærer arbeid i høyden.
Før tiltakene er bestemt, må risikoene i det aktuelle arbeidet identifiseres og vurderes.
Hvordan ser arbeidsplassen ut? Hvilken metode skal brukes? Hvilket utstyr finnes? Hvilke personer kan bli påvirket?
Ut fra forutsetningene kan sannsynlighet og konsekvens vurderes.
Det gir et utgangspunkt for neste steg: å bestemme hvilke tiltak som er nødvendige.
Hva skjer med risikoen etter tiltaket?
Når tiltakene er bestemt, har forutsetningene endret seg.
Derfor må risikoen vurderes på nytt.
Det kan for eksempel være at sannsynligheten for en hendelse har blitt redusert. I andre situasjoner kan andre deler av risikobildet ha endret seg.
Poenget er å ikke automatisk sette likhetstegn mellom ”tiltak finnes” og ”risikoen er håndtert”.
Den nye vurderingen viser om det fortsatt finnes en gjenværende risiko som må tas hånd om.
En enkel arbeidsmetode
Prosessen kan beskrives i fem trinn:
Beskriv arbeidsmomentet – hva skal faktisk utføres?
Identifiser risikoene – hva kan skje og hvem kan bli påvirket?
Vurder risikoene – vurder sannsynlighet og konsekvens ut fra de aktuelle forutsetningene.
Bestem tiltak – velg hvordan hver risiko skal håndteres.
Vurder igjen – vurder risikoen når de planlagte tiltakene er tatt i betraktning.
Det femte trinnet gjør tiltaket til en del av selve risikovurderingen, snarere enn bare en ytterligere linje i dokumentet.
Samme arbeidsmoment kan gi forskjellige vurderinger
En mal fra et tidligere prosjekt kan være en god støtte, men forutsetningene er sjelden identiske.
Arbeidsområde, utstyr, vær, andre pågående arbeider, bemanning og valg av arbeidsmetode kan endre risikobildet.
Dessuten må selv et godt strukturert grunnlag vurderes mot virkeligheten der arbeidet skal utføres.
Dette gjelder uansett om grunnlaget skrives fra bunnen av, bygger på en mal eller utarbeides med agentdrevet støtte.
Risikovurdering før og etter tiltak i RAMSagent
I RAMSagent bygges risikovurderingen opp rundt arbeidsmoment, tilhørende risikoer og tiltak.
For hver risiko vurderes sannsynlighet og konsekvens i en 5×5-risikomatrise. Systemet håndterer en initial risikoverdi og en ny risikoverdi etter tiltak.
RAMSagent gir agentdrevne forslag til blant annet risikoer og tiltak basert på brukerens grunnlag. Forslagene er redigerbare og skal vurderes, justeres og kompletteres av brukeren før dokumentasjonen godkjennes.
På denne måten blir den digitale strukturen et støtte for arbeidet – ikke en erstatning for den faglige vurderingen.
Dokumentasjonen skal hjelpe arbeidet
En risikovurdering har begrenset verdi hvis den bare blir et dokument som skal bli ferdig.
Den blir mer nyttig når den hjelper dem som planlegger og utfører arbeidet til å resonere systematisk:
Hva kan skje?
Hvordan vurderer vi risikoen?
Hva må vi gjøre?
Hva gjenstår når tiltakene er på plass?
Det er derfor risikovurderingen ikke bør slutte når et tiltak er skrevet inn.
Den må følges opp med en ny vurdering.